Det var tre kun delvis fornøyde gutter på 13, 17 og 19 år som ble tørnet ut av sengene ganske tidlig på første nyttårsdag, med beskjed om å spise skikkelig fokost, og få på seg ullklær, anorakker og skistøvler. At et par av de sovnet av på den fem minutter lange bilturen fra odelsgården og opp til parkeringsplassen der skiløypa starter, var også et dårlig tegn. Og å bruke ordet 'skiløypa' er å ta litt vel hardt i... Vi (dvs far sjøl) hadde funnet ut av vi skulle ta den korteste ruta fram til hytta, og her er det ikke noen løype i ordets rette forstand, men mer et spørsmål om å krysse seg etter beste evne opp forbi Brattbergan og videre innover mot hytta.
Om det var den friske fjelluften eller ryktene om oppgradert bredbåndsrouter fra ICE som gjorde utslaget vet jeg ikke, men før jeg hadde klart å få på meg mine egne ski var guttene halvveis oppover lia i godt driv, og alle sure miner var borte. Dagene er korte her nord på denne tiden av året, så det blir ikke allverdens tid til uteaktiviteter. August og jeg tok en tørn i akebakken med hodelykt på, mens de to største sov en middagslur - før middag. Senere på kvelden kom hyttenaboene innom, og det var som vanlig veldig hyggelig.
Lørdag morgen våknet jeg til klarvær, stjerner og måneskinn. Som vanlig klarte jeg ikke å bli liggende, men fyrte kraftig i ovnen og tok med meg kameraet ut i mørketidslyset. Senere på dagen tok August og jeg turen opp på Slåttaksla for å se om sola kom seg over kanten. Det gjorde den akkurat ikke, men himmelen og lyset var ikke noe mindre flott av den grunn!
Så var det bare å pakke sammen, kjøre på ski ned til veien og reise tilbake til Bodø. Dette ble en fin start på det nye året!